Papaki4wheels - bobiltur i Europa 30.mars-15.juli 2026

Monica Hasund Solheim

for 36 minutter siden

28 min lesing

Vi startet med ferje Horten-Moss og kjørte til Malmø, Sverige, hvor det ble første natt i bilen og ferje til Swinoujscie, Polen, neste dag.

Det ble en laaang ferjetur, en ferje stort sett for langdistanse-sjåfører, lite «komfort».

Etter ankomst Swinoujscie kjørte vi en halvtime til Kamminke Hafen, et lite ganske øde sted (utenfor sesong), men det var to andre bobiler der. På veien videre sørover kjørte vi forbi Pinnow, et vann med noen merkelige «døde trestubber» stikkende opp av vannet.

En artig, annerledes ting vi så i Tyskland, påskepynt med fargerike egg på busker i hagene 😊.

Vi oppdaget allerede første dag at vi ikke hadde vann, alt bare rant ut igjen. Bunn-proppen tettet ikke ordentlig. Etter å ha forsøkt først en caravan-butikk (ved Berlin), fikk vi i butikk nr.2 (i Elstra, nord-øst for Dresden) tak i ny del👍. Trodde nå et problemet var løst, men vannet renner fortsatt ut 😢. Kai finner sikkert en løsning 🤞.

Fant senere ut at varmtvanns-tanken har en sikkerhetsventil som åpnes når temperaturen er under 7 grader. Den tømmer da hele vanntanken, også ferskvanns-tanken. Da vi fikk lukket denne ventilen var det ikke lenger noe problem 👍.

Vi fant så en gård hvor de hadde noen få campervan plasser. Med utsikt over et jorde med hester og med en fin fullmåne, fikk vi en fin plass 😊.

I Dresden fant vi en camp-platz midt i byen, en parkeringsplass med tilgang til strøm og tømming av do, men med friluftsområde ned til elven Elbe og gamlebyen med Frauenkirche og

Dresdener Hofkirche (Kathedrale Sanctissimae Trinitatis) rett på andre siden av elven.

Katedralen er i barokkstil fra 1700-tallet.

Vi hadde en fin første dag med både shopping, litt vandring, lunsj nede ved Elbe og øl-vin i solen på «Biergarten».

Neste dag var det surt og kaldt, men vi fikk allikevel prøvd syklene fra seilbåten og syklet langsmed elven, totalt 10 km. Om kvelden var vi på elvecruise med middag.

Vi krysset så over til Tjekkia neste dag og Kai hadde funnet en «carpark», den/de (det var flere muligheter der), var på toppen av et ski-trekk, 1230 moh og der lå snøen 😏, ikke på veien da, men det var flere som sto på ski i bakkene. Det var surt og kaldt med tåke, regn og vind så da var det deilig å sitte inne i en varm bil👍. Vi lagde god mat og slappet av med lesing.

Neste dag kjørte vi videre til Karlovy Vary og Grandhotel Pupp. Dette hotellet har vært på «bucket-listen» i minst 15 år etter at vi så filmen «Last Holiday» 😊. Her bodde vi i 2 netter.

Det var en skikkelig treat, med et “greit rom”, spa, massasje og en middag i hoved-spisesalen.

Karlovy Vary er Tsjekkias nest mest besøkte turistby etter Praha og er kjent for sine «helbredende» kilder. En rekke vannårer med varierende innhold av mineraler gir grunnlag for flere offentlige bad, og det er flere springvann og kraner der det naturlige mineralvannet kan drikkes, i overbevisning om at vannet kan forebygge eller til og med helbrede lidelser. En åpen søylehall, kolonnadaen, en sentral plass i byen, har vann fra flere enn ti forskjellige vannårer.

Karlovy Vary er oppkalt etter Karl IV, den hellige romerske keiseren og kongen av Böhmen, som grunnla byen på 1300-tallet. Byen, som var stedet for en rekke varme kilder, vokste til et spa-sted på 1800-tallet og var et populært reisemål for det europeiske aristokratiet og andre berømtheter.

Karlovy Vary-porselen-spakoppen fra Tsjekkia er et vintage-møbel som viser frem skjønnheten i tradisjonell tsjekkisk design.

Og byen er vakker😍

"Becherovka" fra Karlovy Vary er for tiden den mest solgte likøren i segmentet for bitre urtelikører, og det er derfor ingen overraskelse at den ofte kalles Karlovy Varys 13. kilde. Omtrent 8 millioner liter Becherovka produseres årlig og eksporteres til nesten 40 land over hele verden.

Etter en deilig frokost sjekket vi ut og kjørte til Praha. Vi parkerte bilen og tok den lokale «tramvaj» (trikken) inn til sentrum. Vi krysset «Karlsbrücke» (selvfølgelig 😏) og gikk inn til markedsplassen i gamlebyen med den kjente astronomiske klokken. (Der Trag Orloj). Klokken er over 600 år gammel, den ble delvis ødelagt av bl.a tyskerne under WWII, og har blitt restaurert utallige ganger.

Vi dro så videre mot Mlada Bolislav, her campet vi på en parkeringsplass i nærheten av stadion/parken, for neste morgen hadde Kai i samarbeid med tidligere kolleger avtalt et besøk på Skoda-fabrikken. Det var en guidet tur (egen guide for oss) på fabrikken hvor vi så deler av prosessen med å lage biler og så fikk vi se de tidligere sportsbilene (et eget låst lokale), før vi fikk historien om Laurin & Klement/Skoda, fra 1895 og frem til i dag. Fra den første sykkelen, så til motorsykkel og så de ulike modellene frem til i dag. En veldig kunnskapsrik guide som gjorde turen veldig interessant 😊.

https://video.wixstatic.com/video/a62ba2_652146c9e45c40b8b5c4dc532767927b/720p/mp4/file.mp4

Vi kjørte så mot Kutna Horà og Sedlec-Ossuary/«the bone church». En kirke hvor det er «bygget» både pyramider og «lysekrone» av skjelett/bein fra 40’-70.000 mennesker. Det var på 1400-tallet viktig å bli gravlagt i nærheten av kirken, i en «hall», men denne ble etter hvert full og de måtte flytte skjelettene til kirkens «kjeller» (det måtte være under bakkenivå). Uklart hvem som startet bein-skulpturene, men historien sier kanskje en blind munk….🤷‍♀️.

Natten ble denne gangen tilbrakt på en privat mikrofarm i en liten landlig «by» - Hlinsko.

Vi hadde så «planlagt» å kjøre til Zywiec i Polen, men hva skulle vi egentlig der?…planer kan endres og som seilere vet, så endres de hele tiden 😊.

Vi kjørte i stedet til Wien, her var det overskyet, kaldt og litt regn, så byturen ble kort. Det ble kun litt spasering fra Karlplatz til gågaten, en tur innom en kul australsk pub 👍 og så tilbake til campingplassen og middag.

Neste destinasjon var inn i Slovakia og gjennom Bratislava. Midt i byen mistet jeg (Monica) nett-tilgang og vi kjørte på «feelingen». Vi klarte riktig retning og fikk etter hvert brukt Kai’s mobil og Google maps og så var vi på track igjen. Det viste seg at Monicas mobil hadde gått varm og trengte bare litt kjøling og en av og på med roaming så var det nett igjen. Vi hadde sett oss ut Pièstany som neste stopp, en campingplass helt nede ved en oppdemmet innsjø. Det ble to netter her og vi brukte dagen til litt fysisk aktivitet - vi syklet rundt hele innsjøen, 14 km med gang/sykkelvei og «pit-stopp underveis 👍.

Vi skulle videre nord-østover og Kai hadde sett ut et sted i nærheten av Tatra-fjellene hvor det var varme kilder, Thermale Pramen Kalameny. Underveis dit kjørte vi på små lokale veier, vi har unngått motorveier overalt, og veiene er stort sett bra overalt.

Vannet i den varme kilden holdt 33 grader, deilig, men kunne godt ha vært litt varmere syntes jeg (Monica) 😏. Det var mange lokale som benyttet stedet og vi fikk tillatelse til å parkere over natten.

Vi kjørte videre i Tatra-fjellene, mot Lomnicky Stit, det nest høyeste fjellet i Tatra-fjellene 2634 moh, det er en gondolbane (som vi ønsket å ta) som fører opp til observatoriet - en værstasjon som sender info til det hydrometeorologiske institutt hver time.

Under bygging av banen måtte bærere klatre opp med det første tauet for å starte arbeidet , 900 m i ett spenn 😮 - gondolbanen ble fullført i 1940.

Det er fortsatt bærere i fjellene i Slovakia, de bærer forsyninger, 80-100 kg på ryggen til fjellhytter som kun er tilgjengelig til fots - «Rainerova-hytta» er den eldste i Tatra-fjellene, den var i ruin for over 30 år siden og ble restaurert av Peter som bar alt ! opp selv. Det siste strekket var pr i dag på 1,5 km.

Vi gikk inn til denne hytten, en tur-retur på 8,5 km. En flott tur i et herlig landskap hvor deler av stien også var snødekt.

Etter turen kjørte vi til Lomnicky Stit hvor vi hadde planlagt å ta gondolen opp til toppen, men da vi skulle bestille billetter oppdaget vi at på denne tiden av året var det kun åpent i helgen 😢. Vi fant en camp som ikke var helt åpnet for sesongen, men vi kunne være der om natten.

Kai sjekket litt og fant ut «vi kjører en tur gjennom fjellene og inn i Polen» 😊.

Polen i dette området var ikke så interessant, så vi kjørte mot Slovakia igjen. Vi kjørte mot Bardejov, en by hvor deler av byen er på UNESCOs verdensarvliste. Vi tok en kort spasertur innenfor «borgmuren» før vi kjørte videre.

Dagen ble en dag med en del kjøring, men Kai fant en wild-camp litt utenfor et lite sted, Kamenica, en plass med forhåpentlig fine turmuligheter. Vi får se i morgen 😏🤷‍♀️.

Yes, Kai fant en fin tur til en topp, Sokolova Skala 👍. Stien slynget seg bratt og svingete opp til toppen. En litt «Papaki-tur» 😜.

På toppen var det en stor stein/en del av fjellet med et «vindu» i.

På nedturen møtte vi en veldig hyggelig gutt, Kamil, som vi pratet med og han kom også innom bilen da han var på vei hjem.

Neste mål var Suchà Belà. En «gorge» (dal/elveleie) på 3,7 km og med en stigning på 420 m. Vi balanserte over tømmerstokker, på stein, «vasset» (lite vann nå) og så var det laget stigtrinn i fjellsiden, trestiger/-bruer og ikke minst stiger rett opp bratte fjellsiden. En spennende, krevende og artig opplevelse - ble sliten da 😊.

En ansatt på campingplassen kjørte syklene våre opp til enden av turen og det var godt å kunne sykle/trille ned deler av veien tilbake. Vi måtte gå litt også da for Kai valgte «feil» sykkelvei ned, burde hatt offroadsykkel der og ikke sammenleggbare tursykler 👍😜.

I Banskà Ŝtavnica, Slovakias eldste gruveby, hvor det ble utvunnet både gull og sølv ble det en kort spasertur i gatene + litt shopping. Det gamle slottet er fra 1300-tallet og ble bygget om til et fort som tyrkerne invaderte.

Etter en lang dagsetappe ankom vi Balatonsjøen i Ungarn. Det er Ungarns og sentral-Europas største innsjø. Den er 79 km lang og 12,7 km bred. Den har en gjennomsnittlig dybde på 3,52 m - på det dypeste 12,5 m.

Vi ble her i 2 netter, men så måtte vi videre . Kan jo ikke bli så lenge på hvert sted, men vi fikk med oss både en sykkeltur og litt sol utenfor bilen med både bord og stoler😜.

Vi hadde fastlagte dato-planer i Budapest, men det var så lenge til så vi bråbestemte oss for å ta en tur til Slovenia 😅. Der hadde vi ikke vært før og heller ikke «planlagt» å kjøre til, men planer er til for å endres.

Slovenia er et vakkert land og det reneste vi har sett - ingen søppel noen steder 😮. I tettsteder er det velstelte hager og også ut mot veien er det velstelt med blomster og busker 😍. Da vi spurte en lokal fikk vi vite at det er «konkurranse» blant naboer om å ha den fineste hagen, og barna har undervisning på skolen om forsøpling og klima 👍.

Slovenia er en viktig produsent av humle, spesielt kjent for Styrian Goldings, som brukes av bryggerier over hele verden.

Vi satte kursen mot Bled via Kranj for å kjøpe noe sanitær-greier til bilen. Fra Kranj fulgte vi nav og kjørte og kjørte og kjørte, opp og ned, sving etter sving - verre enn Trollstigen.

Syntes etter hvert at det tok lang tid og ikke noe skilt med Bled på. Hmmm 🤔.

Sjekket én gang til og neiiiiii 😱, det var to steder med samme adresse og vi hadde sef kjørt mot feil sted, vi var nå kun 50 km fra Italia😳😩.

Litt dårlig stemning der en stund, men vi satte så kursen mot riktig sted, mer opp og ned og sving etter sving….. det ble 3-4 timer ekstra kjøring det. Det ble ikke laget noe middag den dagen - det ble ferdig servert mat på restaurant 👍.

I Bled hadde vi billetter til Vintgar Gorge, et nytt elveleie. Dette ble bygget ferdig i 1893 .

Denne var ikke like krevende som Suchà Belà, men veldig vakker 😍.

Det var bygget «gangveier» med en total lengde på 1,6 km og så en fin tur på 4,5 km gjennom skog og oppe i dalsiden tilbake til besøkssenteret og shuttle-buss til parkeringsplassen. Masse ørret i elven👍

Før vi kjørte sydover mot Ljubljana, kjørte vi en tur ned til Lake Bled som er en stor turistattraksjon. Midt i innsjøen er det en øy med et slott på. Innsjøen er også en internasjonal arena for roing.

Ljubljana - the city of Dragons, er en veldig pen by med flere grøntområder og kanalen gjennom gamlebyen. Vi hadde en fin dag med stopp på ulike restauranter og en båttur på kanalen. Vi kom i snakk med et par, Stella and Milan, på restauranten og hadde en hyggelig kveld. Vi ble invitert hjem og det ble veldig sent 😏.

Det var kun en 3-timers kjøretur til Zagreb, Kroatia, så det ble neste mål den påfølgende morgenen.

Det ble kun en kort stopp i byen.

Ved parkeringen så vi et stort bygg under oppføring - skyskraper ?? 🤔

Dette høye bygget så veldig rart ut blant de lave, gamle bygningene. Da vi gikk videre og kom rundt neste bygning, så vi at det faktisk var katedralen som var under oppussing.

Katedralen ble påbegynt i år 1102 og ble ferdigstilt i 1217, og har nå vært under restaurering siden 1987, et imponerende arbeid som i mars 2020 igjen ble ødelagt av et jordskjelv.Det ene av dens to spir kollapset. Katedralen var blitt gjenoppbygd etter at den raste sammen i et jordskjelv i 1880.

Etter Zagreb kjørte vi videre til Ungarn og tilbake til Balatonsjøen. Her ble vi i 2 dager og gikk en fin (og ganske krevende ) tur , inkludert 430 trappetrinn, til toppen av Badacsony- høyden. Det var krevende ned igjen også, men her var det et «vannhull» i enden av stien og så en fin restaurant med flott utsikt over drueranker og også utover sjøen. Det smakte godt med et glass lokal hvitvin og varm loff med 4 forskjellige dip 👍.

Om kvelden spiste vi på en veldig lokal restaurant - gulasjsuppe og svin med potetkaker.

Neste mål var Budapest. Her hadde vi bestilt campingplass for 3 netter. Vi hadde også bestilt «Beer-spa» på Lucasz Spa-house. Her satt vi i svære trebadekar fylt med deilig varmt kildevann tilsatt 3 ulike ingredienser- humle, badesalt og krydder brukt i øl - i tillegg kunne du drikke så mye øl du ønsket, og selvfølgelig vann …😀.

Dag 2 var sightseeing i Budapest. Vi startet med en stolheis opp på Jánoshegy (Jànos-høyden ) og så videre med A Gyermekvasút «the children’s railway». Barna var veldig nøye og konsentrerte i arbeidet - alle hilste på hverandre på alle stasjoner, både «stasjons-mesteren» og konduktørene.

Jernbanen ble bygget i propagandaøyemed under den kommunistiske epoken. Banen spilte en betydelig pedagogisk rolle: «å forberede barn for aktivt og skapende arbeid ved å trene som nye rekrutter til den nasjonale jernbanen».

Bare de beste barna, i alderen 10-14 år, kunne ta del i treningen, og før de ble tatt inn i tjenesten måtte de gjennomgå krevende eksamener.

Nå er selvfølgelig denne rollen mer eller mindre forsvunnet, men barna synes det er en unik opplevelse.

Så hva slags arbeid utfører barn på denne banen? De selger billettene, validerer dem, og de gir ut guidebøker om Budapest og annen nødvendig informasjon. Arbeidet foregår selvfølgelig alltid under oppsyn fra voksne. Her lærer barna hvordan de skal opptre med respekt, hvordan de skal håndtere penger, og de utvikler ansvarsfølelse for andre.

Langs bredden av Donau, midt i byen, er det et sterkt og tragisk jødisk minnesmerke. Det er til minne om jøder som ble skutt av nazistene under 2.verdenskrig og kastet i elven 😢, men før de ble skutt måtte de ta av seg skoene - for de kunne selges av nazistene 😮😡.

Synagogen i Dohány-gaten er et av Budapests mest bemerkelsesverdige landemerker og den største synagogen i Europa. Den ble bygget på midten av 1800-tallet, og den slående arkitekturen i maurisk stil, rosevinduene og tvillingtårnene gjør at den skiller seg ut i byens historiske jødiske kvarter.

29.april, før vår bestilte opplevelse i Budapest, «Svanesjøen» på statsoperaen, hadde vi en veldig fin tur i åsen bak campingen. Vi gikk og «klatret» 300 høydemeter opp til toppen (og så tok vi stolheisen ned igjen).

The Hungarian Royal Opera House i Budapest. ble bygget i 1875 og er kjent i hele verden på grunn av den fantastiske akustikken og med utsmykking av datidens kunstnere, Karoly Lotz, Bertalan Szekely, Mor Than og Alajos Strobl.

Ballett er ikke våre vanlige kulturelle opplevelser, men dette … wow , det kan ikke beskrives, og for en fantastisk bygning.🤩.

https://video.wixstatic.com/video/a62ba2_88e46eaee0224f0595e6293c04a1e373/1080p/mp4/file.mp4

Etter 2,5 dag i Budapest kjørte vi mot Hortobagý national park - det største vernede området i Ungarn og en av de mest vidstrakte slettene i Europa.

Disse slettene er hjemsted til en folkegruppe som kalles «csikós» (Ungarns ridende gjetere). De er tradisjonelle hestehyrder fra Pusztaen, den store ungarske sletten. De regnes ofte som Ungarns svar på amerikanske cowboys, men deres tradisjoner strekker seg tilbake til middelalderen og er dypt forankret i den ungarske pastoralkulturen.

Csikósok er sterkt knyttet til Hortobágy nasjonalpark og området rundt Debrecen. De har ansvaret for å oppdra, trene og vokte semi-ville hester, spesielt den ungarske rasen Nonius som er en del av et avlsprogram i nat.parken for å bevare genene. Selv om tradisjonen med stordrift av hester er redusert, lever csikós-kulturen videre gjennom oppvisninger og vedlikehold av tradisjonelle hesteraser i nasjonalparken Hortobágy.

Vi overnattet ved Matai Menes, den største farmen i området, med over 250 hester.

Neste dag forlot vi Ungarn og de forferdelige dumpete veiene😡 (hvor ble det av penger til vedlikehold…. enkel quiz), og spent kjørte vi inn i Romania.

Det er ganske «farlig» å være forutinntatt om et land. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg, Monica, hadde dannet meg et bilde om at dette var et land i dårlig forfatning og mye fattigdom 😢.

Jeg følte ikke at dette stemte, jeg/vi ble positivt overrasket, både av den tilsynelatende «velstanden» hos de fleste, med stort sett godt vedlikeholdte hus og hager og ikke minst veistandarden 👍, som var en velsignelse etter de dårlige veiene i Ungarn.

Vi hadde en lang dagsetappe og campet i en bakhage i Deta, ikke mye fasiliteter, men det var både dusj og vannklosett 😊, og vi var helt alene 😀.

Neste etappe og mål var å kjøre videre mot Serbia, men holde oss på Romanias side og følge Donau videre.

Djerdap-juvet med Jernporten er en dramatisk 100 km lang kløft der Donau skjærer gjennom fjellene mellom Serbia og Romania.

Området er preget av bratte fjellvegger som rager opptil 300 meter over vannet. Det er også kjent for sin rike historie, hvor man kan oppleve både romerske ruiner og vakker natur, inkludert det gigantiske klipperelieffet av dakernes konge, Decebalus (Rex Daciae), nær Dubova. Dacia var dagens Romania og de kjempet og holdt unna for det romerske imperiet.

Baile Herculane – Nesten alle land har sin egen unike badekultur, men ingen steder i Sørøst-Europa er den mer fremtredende – Romanias svar på Budapest.

Legenden forteller at den mytologiske guden Herkules hvilte i denne dalen og badet i det termiske vannet, noe som ga byen dens navnebror. Fakta eller fiksjon, det er historisk dokumentert at Băile Herculane var favorittbadestedet til både de romerske keiserne og senere keiserinnen av Østerrike, Elisabeth «Sissi» og Franz Josef.

Romerne etablerte byen Ad Aquas Herculis. Utgravde steinutskjæringer viser at besøkende romerske aristokrater forvandlet byen til et romersk fritidssenter. Seks statuer av Herkules fra den tiden er blitt oppdaget. En bronsekopi av en av dem, støpt i 1874, står som et landemerke i sentrum.

Neste mål var Bran Castle (Draculas slott), men det var litt langt så vi stoppet underveis. Kai hadde funnet den eneste campingplassen som var innen en 3-4 timers kjøredistanse, og hvis vi ikke har vært på øde landet før, så var i hvert fall dette det. Det var først en lokal asfaltvei som gikk over i grusvei og etter hvert en gjørmete vei til et lite fiskevann med noen hytter.

Det var kun en ansatt og hundene hans der, og oss 😳. Det var jo både do og dusj der da, men i bygningen var det netting i taket som var dekket av insekter…. whæææ 🥺

Natten gikk fint, ingen uvedkommende 🤪, og vi kjørte videre mot Bran Castle om morgenen.

Transilvania, kjent som "landet bortenfor skogene", er en historisk region i det sentrale Romania, omgitt av Karpatene. Vi kjørte svingete veier oppover og nedover, over flere «pass», det høyeste på over 1250 m.

Transilvania er aldri langt unna de mange forferdelige legendene, og ingen verre enn den som ble skildret av den irske forfatteren Bram Stoker i 1887, legenden om grev Dracula (Vlad Tepes). Dracula betyr «sønn av djevelen»

Slottet Bran, «Draculas slott» er et 650 år gammelt slott som også har en hyggeligere historie, historien om «den vakreste dronningen i Romania» - Dronning Maria av Romania- «Her Royal Highness Maria Alexandra Viktoria av Sachsen-Coburg og Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland». Hun bodde aldri der, men besøkte slottet Bran et par uker om sommeren for å koble av.

Slottet er for øvrig veldig «fint» innvendig med masse flotte rom i flere etasjer - vel verdt et besøk!

Vi besøkte også Brasov hvor vi fikk smakt Dracula-øl etter en kort sightseeing.

Neste overnatting ble i Zârneṣti og Alpin Ranch gjestehus og camping.

Der var det noen helt fantastiske eiere, Constantin og kona. De serverte kaffe og croissants om morgenen, kjørte oss til The Bear Sanctuary og etterpå opp til «hytten» sin, som egentlig var et gjestehus under bygging. Her lagde og serverte de varm lunsj til oss og 3 andre par - et italiensk, et tysk og Fiona og Dave fra England.

Dette skulle de kun ha 15 Euro/person for, i tillegg til overnattingen 😊.

Før lunsj gikk vi en tur for å se et av innspilling-stedene til filmen «Cold Mountain» med Nicole Kidman. Constantin, eieren av campingplassen, hadde visstnok også lånt ut en hest til denne innspillingen 👍.

The Bear Sanctuary er en plass med 130 bjørner som nå lever i frihet etter mange år i fangenskap, på sirkus eller som utstillingsdyr.

Noen av bjørnene er der fordi de har blitt til «fare» for mennesker etter at de har blitt matet «for gøy» og har så blitt for nærgående til sivilisasjonen. Ville dyr og mennesker hører ikke sammen. Mange tragiske historier, men også noen lyspunkter for dyrene nå i «frihet».

Vi «adopterte» bjørnen Timka for et år 😊.

Vi dro innom Bucuresti for å bytte to nye dekk på bilen før vi kjørte helt nord i Romania - mot den ukrainske grensen. På det nærmeste var det kun Donau som skilte oss fra Ukraina.

Vi fant en uferdig camp hvor eier, Sorin, lot oss parkere i hagen. Han kom å ga oss 2 gåse-egg, 6 vanlige egg og 1 flaske med nymelket geitemelk 😊. Han (som mange andre vi møtte) hadde vært i Norge og han hadde også jobbet i Ålesund, på skipsverft. Verftet har også verft i Tulcea. Neste dag fikk vi også en bunt vårløk. Det er moro å treffe lokale folk sånn 😊.

Han fikset også båttur i Donau-deltaet for oss. Det var en spesiell opplevelse, artig med så mange ulike fugler - hegre, masse pelikaner og også flere hvithalet ørn, men maten vi ble servert til lunsj var ikke spesielt god 😏- det var suppe som var ok, men fisken som skulle i, den var nesten uspiselig 😕, «donutsene» til dessert var kjempegode 😋.

https://video.wixstatic.com/video/a62ba2_f8fe8d3c1c33483886e6e04fd196e61f/1080p/mp4/file.mp4

Donau deltaet (rumensk: Delta Dunării) er Donaus munningsområde ved Svartehavet og omfatter ca. 4 178 km² av rumensk og ukrainsk landområde. Deltaet er fra 1991 på UNESCOs liste over verdensarven og regnes som det best bevarte deltaet i Europa.

Den første gang Donaudeltaet nevnes i skriftlige kilder er av Herodot som beskriver øyeblikket da den persiske flåten entrer deltaet etter å ha oppholdt seg i Istros (Histria) ved Sinoie-lagunen fra 515 til 513 f.Kr. Herodot forklarer at Donau da er delt i fem elvearmer før den munner ut i Svartehavet.

Alt i alt var det en fin tur, totalt 200 km fra Tulcea til Svartehavet og tilbake igjen 👍.

Vi kjørte videre til Eforie og booket oss inn på et hotel, (det kostet ikke mye mer enn en campingplass 😏) og koste oss med spa og massasje , til en brøkdel av prisen andre steder - 2 stk 50 min massasje for 1000 kr 👍.

Neste stopp ble Bulgaria, og Nessebâr. Byen er på UNESCOs verdensarvliste og er over 3000 år gammel. Den var opprinnelig en trakisk bosetning kalt Membria.

Vi forlot Bulgaria og kjørte inn i Tyrkia, land nr.13 så langt. Det var en lang og omstendelig prosess - ut av EU og full kontroll av pass, forsikringspapirer på bilen og sjekk av bagasje/bil. Alt ok og vi kunne kjøre videre på fine veier 👍.

Ved en overnatting på en såkalt campingplass, ble vi helt sikkert lurt på pris - vi var ikke i Tyrkia modus enda😏.

Neste mål var Gelibolu på den europeiske siden. Her leide vi bil og neste morgen kjørte vi over verdens lengste hengebro, med et sentralt spenn på 2023 m. Målet var oldtidsbyen Troy, denne har vært på Kai’s «bucket-list» i mange år.

Troy var åsted for kanskje verdens mest berømte krig ca år 1250 BC - Agamemnon (greker) mot Priam (kongen av Troy). Paris (Priams sønn) lurte med seg Agamemnons brors kone Helen til Troy. Krigen varte i årevis og her deltok Akilles, Odyssevs og andre store greske krigere/konger. Grekerne vant etter at de lurte Priams krigere til å ta en enorm hest laget av tre inn i borgen - full av greske elitesoldater - «Den trojanske hesten». Funn i senere tid stemmer godt med Homers fortellinger om krigen og Troy.

Istanbul ble så neste stopp. Tydelig en storby - det var så mye trafikk på veien inn og ut, selvom vi skulle kun til utkanten av byen.

Neste morgen, 17.mai, var det tid for storby- sightseeing.

Sultan Ahmed Moské- «den blå moské», Hagia Sophia (museum/kirke), Galata-tower + masse trasking rundt i smågater 👍.

Om kvelden var vi på et «Bosporus evening-cruise» - det var 3 retters middag og lokal folkedans-show. Ikke så enkelt å se så mye på land, men en fin avslutning på Istanbul besøk.

18. mai satte vi kursen vestover og inn i Hellas. Hvis vi syntes det var omstendelig å komme gjennom passkontroll og sjekk inn til Tyrkia, så var det ingenting mot å kjøre inn i Hellas. Vi brukte 2 timer!!! for å komme inn i Hellas, men endelig var vi der 👍😊.

Første natten campet vi ved en strandbar, eieren sa det var ok nå, men senere når sesongen startet ville vi fått bot.

Dennis kom 21.mai for en langhelg, så på forhånd sjekket vi ut en parkerinsplass i byen og fant ut at det ville funke. Han ble hentet på flyplassen og vi kjørte inn til sentrum for litt sightseeing og middag. Park.plassen funket «greit» første natten - med mye bråk og varmt, men vi sov litt da 👍.

Senere fant vi en fin campingplass sør for Thessaloniki, akkurat ved «den første fingeren» . Her ble vi i 2 netter. Vi spilte spill på stranda og Kai badet (første bad).

Dennis og jeg (Monica) syntes det var for kaldt 😜.

Det var veldig hyggelig med besøk 😍.

Etter å ha kjørte Dennis til flyplassen, kjørte vi videre vestover, mot Pella. Her var Alexander den stores fødested, enda en på Kai’s «bucket-list» - check ✅.

Etterpå kjørte vi mot Ioannina og campet på en plass utenfor en skole, ved fotballbanen. Her fikk vi en fantastisk solnedgang.

Dette var enda et sted anbefalt av folk via appen Park4night. Den er veldig kjekk, har hjulpet oss masse.

Underveis fant vi ut at Vikos Gorge var en «must see/do», det skal være en av verdens natur severdigheter og et viktig landemerke i Hellas (One of the world's most notable natural attractions and a significant landmark of Greece). Med en lengde på over 10 km, dybde på over 900 m og en vidde på 100 til 1100 m har den fått en plass i Guinness Book of World Records for sin dybde i proporsjon til vidden.

Den har en rik fauna, med mer enn 1700 arter og subarter av planter, over 24 ulike firbente , over 50 typer trær og busker og 186 ulike fugler.

Vi klatret ned til elven, til tider veldig smalt å gå, men fantastisk 🤩. Turen opp igjen var anstrengende, men vi sinket ikke «køen» 😜.

Vi ønsket å besøke Nafplio igjen. Det var litt langt å kjøre, så vi stoppet på Nostros Beach Bar (på motsatt side av Patra). En hyggelig og billig campingplass med god mat og drikke, så vi ble her i 2 netter. Det ble en strand dag og også noe bading 😊. På stranda hørte vi plutselig en mann rope at noe beit han og han viste oss at han var litt rød på leggen. Vi smilte litt av det, men tenkte ikke noe mer på det. Senere da vi badet, ropte plutselig Kai «au, en fisk beit meg» 😮. Han hadde en skorpe på kneet og fisken bet den av så blodet rant.

Etter å ha googlet dette fant han ut at det fantes fisk som biter hvis du har sår og/eller vorter. Fisken kommer fra det Indiske hav og har invadert Middelhavet de siste årene.

Neste morgen kjørte vi mot Nafplio, men stoppet underveis i Mykinee - «King Agamemnons palace». Vi har vært her tidligere, i 2019, da det lenge har vært på Kais bucket list.

Nafplio er Hellas’ sin første hovedstad - sies å være Hellas vakreste by (enig), også i dagslys - vi var her i 2019, om kvelden den gangen 🤩.

Vi fant så ut at vi ønsket å besøke Aegina igjen, det var herfra vi startet vår langtur-seilas i 2021 etter at vi allerede hadde seilet i greske farvann i 2019, så vi kjørte mot Poros.

Etter en kveld på Poros tok vi ferje til Aegina.

Det var hyggelig og litt «hjemme» 😜 å kjøre i land på Aegina (vi «bodde» jo i båten på land i 1 måned her i 2021).

Det første vi gjorde var å sjekke om «gamle-far» ( Nektarios Fournarakos) fortsatt var i butikken, men dessverre var butikken stengt og han hadde pensjonert seg. Vi kjørte så ut til Kanonis Boatyard og Jordan ble overrasket og glad for å se oss. Vi lovet å komme tilbake neste dag å hilse på Anthony.

Natten tilbrakte vi på «free parking» nær strand og by i Aegina by.

Vi kjørte innom Kanonis og hilste på flere neste dag, parkerte ved stranden ved siden av og fikk badet, lånte dusjene på Kanonis og hadde en deilig avslappende dag i solen.

Neste formiddag tok vi ferjen inn til Pireaus og kjørte nordvestover igjen. Vi overnattet på et par campingplasser underveis til ferjen vi skulle ta fra Patra til Kefalonia.

Før vi tok ferjen til Kefalonia tok vi turen til Gamle Olympia på Peloponnes og så bl.a. Zeus tempel hvor statuen av Zeus (nå ødelagt, men sies å ha vært en av verdens 7 undere), bygningen hvor statuen ble laget og tempelet hvor den olympiske flammen blir tent. Den olympiske flammen tennes her den dag i dag i en egen seremoni før den «reiser» verden rundt til den til slutt tennes på de olympiske lekene. Vi så den opprinnelige olympiske stadion - her ble de første lekene avholdt ca 700 år før Kr. og ble avholdt hvert 4. år (som nå) frem til år 393 etter Kr. hvor lekene da ble forbudt av romerne.

Kefalonia er en fin øy og herfra kunne vi besøke Ithaka. Vi fant en fin campingplass helt nede ved stranden, her ble vi i 3 netter.

Herfra var det en kort tur/retur med ferje til Ithaka.

På Ithaka leide vi scooter og kjørte først til Odyssevs palass (enda en av Kai’s «must-see») før vi kjørte stort sett alle småveier som var , en flott og ivaretatt øy med null gigahoteller og bare tradisjonelle hus😊.

«Alle» must-visit på Kai’s Homers liste over de viktigste stedene er nå gjennomført - en «dannelsesreise» som Daniel kalte det 😂.

- Delfi med Orakelet Phytia (2005)

- Sparta - de beste krigerne og olympiere (2019)

- Mycenae hvor Agememnon planla krigen mot Troy (2019 & 2026)

- Ancient Troy hvor Priam var konge og tapte krigen som startet takket være Paris som stjal Helen fra Agamemnons bror Menelaus under bryllupsfesten - ( guden Athene hadde gjort Paris uimotståelig for Helen)

- Itacha med Odysseus palace og hvor Penelope passet palasset i 10 år

- Ancient Olympia på Peleponnes hvor de første olympiske leker ble avholdt ca 700 BC

- Fødestedet til Aleksander den store i Makedonia (i Hellas)

- Passert fjellet Olympus hvor bl.a. Zevs bodde

Mangler stedene i Odysseus reise, men kanskje en annen gang 😊.

Etter ferje fra Kefalonia til Astakos, kjørte vi så langs vestkysten, opp og ned, sving etter sving 🤪til Parga. Campingplasser i Hellas har vært «billig» i fht Øst-Eurooa. Denne i Parga, helt nede ved stranda og med gåavstand til byen med barer og restauranter, kostet bare 23 euro 👍.

Neste stopp - Albania (land nr.15 - 2 ganger i Ungarn).

Etter grensepassering kjørte vi kystveien hvor vi måtte ta en kabel-ferge 50 meter 😜, over innløpet til en innsjø til …. vent, vent… - Kai hadde funnet en gammel gresk-romersk by her også 👍😂- «The Ancient city of Butrint».

Vi fortsatte mot Durres, havnebyen, men stoppet i Vlorë og en strand bar-restaurant hvor det var gratis å parkere. Her ble vi i to netter. Det var deilig med en dag på stranden og deilig å bade, men så var det tid for å dra mot Durres og ferje til Italia.

Vi hadde så god tid at vi tok en tur innover i landet mot Berat. Berat er en av Albania’s eldste byer - fra ca 600 før Kr. Gamlebyen «klatret» oppover fjellsiden og det var så fint her at vi utsatte ferjeturen til Italia med 1 dag.

Ferjen fra Durres i Albania til Bari i Italia, gikk gjennom natten, så vi hadde lugar.

Å komme til Italia med ferje var den enkleste grensen-passeringen fra et ikke-EU-land til et EU land - vi kjørte av fergen som en av de første bilene og kun kontroll av pass og det var det 👍.

Vi hadde blitt anbefalt av en amerikansk cubaner vi møtte i Romania å besøke Alberobello, så det var første destinasjon.

«The Trulli of Alberobello» -Trulliene, (kalksteinsboliger) funnet i den sørlige regionen av Puglia, er bemerkelsesverdige eksempler på gipskonstruksjon (mørtelfri), en forhistorisk byggeteknikk som fortsatt er i bruk i denne regionen. Trulliene er laget av grovt bearbeidede kalksteinblokker samlet fra nærliggende jorder. Karakteristisk er at de har pyramideformede, kuppelformede eller koniske tak bygget opp av utkragede kalksteinsplater.

Etter å ha vandret i Alberobello kjørte vi over til vestkysten og fant en campingplass hvor vi ble i 2 netter. Alle plasser er ikke så «luksuriøse», men vi prøvde og få det mest nødvendige - toaletter , event.dusj, og til tømming av bil-doen. Mat hadde vi i bilen 👍. Denne hadde alt det, og i tillegg var plassen helt nede ved stranda, så det ble også bading.

Vi kjørte så til Pompeii og vandret i «byen». Byen er fra år 900 f.Kr. og det er utrolig å se hva som et gravd ut etter vulkanen Vesuv’s utbrudd i år 79 e.Kr.

Pompeii ble ikke rammet av lava, men begravd under seks meter med askenedfall grunnet en pyroklastisk strøm fra vulkanen. Dette gjorde at byen ikke ble ødelagt, men bevart som et enestående vitnesbyrd om livet i Romerriket, sammen med nabobyene Herculaneum og Torre Annunziata.

Disse tre arkeologiske funnstedene ble i 1997 erklært som verdensarvsteder av UNESCO.

Utbruddet førte til at de to romerske byene Pompeii og Herculaneum ble begravd og ødelagt.

Dette utbruddet støtte ut en sky av steiner, aske, og røyk til en høyde av 33 km, utstøtte smeltet stein og pulverisert pimpstein i en mengde av 1,5 millioner tonn per sekund, som til sist utløste en hundre tusen ganger mer termisk energi enn det som ble sluppet ved bombingen av Hiroshima.

Det er beregnet at rundt 16 000 mennesker døde grunnet hydrotermal, pyroklastiske strømmer.

Vi kjørte så nordover forbi Roma (vært der tidligere) hvor vi fant en camper plass med en «kul resepsjon/bar»,ikke stort annet men med do og dusj.

Videre nordover fant Kai en gård i Toscana hvor det var gratis parkering mot noe kjøp i gårdsbutikken, (ost, vin og olivenolje) men ingen «fasiliteter».

Vi kan jo ikke ha vært i Toscana uten et besøk på en vingård 😊.

Det var en forholdsvis «liten» gård, men med et par «apartments» for utleie. Det var danske eiere (som ikke var tilstede), og fordi det ikke var andre gjester så lot manageren oss få lov til parkere over natten.

Vingården var liten til sammenligning med andre gårder i Chianti Classico-området, så de fokuserte på kvalitet i stedet for kvantitet.

De hadde ca. 700 mål med 55000 drue-ranker med ulike druer som ble høstet på ulik tid av året. Disse drue-rankene måtte klippes 2 ganger i året (en ekstra gang fordi de begynte å blomstre før siste frosten om våren. De var kun 3 personer som gjorde dette og i tillegg var det høsting i september-oktober. Alt ble gjort manuelt !! 😮. De produserte 25-30000 flasker i året.

Vi «fikk» en egen omvisning og vinsmaking med god og forklarende info om de ulike vinene.

Det ble selvfølgelig også kjøpt noe av vinen vi smakte på 😜.

Gården var 300 år gammel og de første eierne var Strozzi-familien, en fremtredende og svært velstående bankfamilie i Firenze. Deres konflikt med Medici strakte seg over flere tiår. Etter at Medici tok full kontroll over republikken, ble Strozzi-familien politisk marginalisert og drevet i eksil, selv om de fortsatte å kjempe mot Medici-styret utenfra.

Firenze er en by jeg, Monica, har besøkt tidligere, men ikke Kai, så det var neste stopp. Vi fant en caravan- plass rett utenfor sentrum og gikk inn i byen. Selv på en mandag formiddag var det mye folk. Vi trasket rundt og så mange smågater og selvfølgelig Ponte Vecchio. Her hadde Medici-familien sin egen bro, innebygd over den andre, slik at de slapp å menge seg med vanlig folk når de skulle fra det ene palasset til det på andre siden av elven 😏. De bestemte også at det kun skulle være fancy gullsmed -forretninger på broen slik at de skulle slippe å puste inn uønsket lukt 🤷‍♀️.

Etter over 20090 skritt i 30 grader fant vi ut av vi var ferdige og kjørte videre mot Pisa.

Vi fikkk sjekket av "Det Skjeve tårnet i Pisa " og vi fikk også med oss det årlige «Luminare» - hver 16.juni.

Hvert år blir det tent over 70000 levende lys (alle andre lys ble slukket) på bygningene langsmed elven Arno som renner gjennom byen. Det var en stor folkefest, og med fyrverkeri til slutt.

https://video.wixstatic.com/video/a62ba2_3ca60d83f3774511b3a6090ab1f55257/1080p/mp4/file.mp4

https://video.wixstatic.com/video/a62ba2_2e00a3614b3d47878f1f056d78461cac/1080p/mp4/file.mp4

Det begynte og bli veldig varmt, mellom 28-35 grader om dagen, så vi orket ikke gjøre så mye.

Vi kjørte videre nordover og gjennom små landsbyer i Piemonte området.

Alt gikk i sakte film, det var for varmt til alle mulige aktiviteter, Kai tok en sykkeltur, men sa det ble altfor varmt.

Etter en kjøretur gjennom Monferrato området kjørte vi innom en stor outlet - Vicolungo.

Her hadde vi en ganske spesiell opplevelse- vi parkerte litt unna de andre bilene for å ikke være i veien, men politiet kjørte opp på siden av oss og fortalte at vi ikke skulle stå der med en campervan. Den var for utsatt for innbrudd og tyveri så de geleidet oss 😮 til en annen plass hvor det var mange flere biler, flere kameraer og mer åpent . For en service - tommel opp for italiensk lokalt politi 👍.

Vi kjørte så til Lago Maggiore, en stor innsjø nord for Milano. Her ble vi i 2 netter, men det hadde blitt så varmt de siste dagene og varmere var det meldt, så vi bestemte oss for å kjøre opp i fjellene. Dolomittene ble neste mål.

Dolomittene var bare amazing 🤩 - for et landskap og ok temperatur, faktisk litt «kaldt» om natten 😜. Vi ble på camping i Canazei (1460 moh) i en snau uke, mens vi leste om hetebølgene lenger sør og vest 😢.

Fjellene her var majestetiske og vi fikk noen fantastiske gåturer. Dag 1 tok vi gondol opp til 2380 m og gikk totalt 9 km i nydelig vær.

Neste dag syklet vi til neste tettsted og gikk ca. 450 høydemeter opp og videre innover en dal - 8 km denne dagen. Vi tok så en hviledag (Kai syklet en tur da), før vi tok gondol opp til 1980 moh, gikk 360 høydemeter før vi tok en ny gondol opp til 2950 moh. Der fikk vi en helt utrolig utsikt over fjellene og gikk også en tur før vi tok gondolen ned og nye km før en gondol ned til byen igjen - det ble 7,5 km denne dagen også.

Kai ønsket å leie elsykkel for en ny sykkeltur, det passet meg (Monica) fint å bare slappe av og lese denne dagen. Det ble ikke så lange turen, i tid, da det ble både regn, lyn og torden, så etter 2 timer med lynnedslag rett før fjelltoppen kom han tilbake til bilen.

Vi forlot så Dolomittene og kjørte gjennom Val Gardena på vei til Bolzano.

Den autonome provinsen Bolzano-Sør-Tyrol, er Italias nordligste og største provins, og utgjør en del av alpelandskapet Tyrol. Den ble grunnlagt i 1948. Bolzano (tysk Bozen) er provinsens hovedstad og de snakker stort sett tysk.

Vi hadde bestilt service på bilen i Bolzano, så vi booket oss inn på camping for 2 netter. Mens bilen var på service vandret vi rundt i gamle Bolzano - det ble både tur på Museum og litt shopping.

På arkeologisk museum så vi info om «Otzi, The Iceman». Det godt bevarte, mumifiserte liket ble funnet i 1991 oppe i Dolomittene og det har etter flere undersøkelser vist seg at det er 3200-3500 år gammelt (fra bronsealderen).

Neste mål ble så Sør-Frankrike, men med en stopp på veien.

Vi kjørte ganske raskt gjennom Sør-Frankrike, stoppet en natt i Avignon-området før vi kjørte mot Andorra. Det ble litt langt, så det ble en overnatting til.

På vei mot Andorra var vi igjen oppe i fjellene, Pyreneene - fjell-landskap er fint 🤩, tror nok vi trives best hvor det finnes både fjell og gjerne litt varme også 😊🤷‍♀️.

Andorra var et fint sted, litt usikker jeg (Monica) før vi «fant» gamlebyen. Det ble bare en overnatting og på veien mot Frankrike igjen, så så vi hvor fint det var i Andorra, bare å komme seg ut av hovedstaden, så var det koselige småbyer med flotte skianlegg. Andorra er en fint land 👍😊.

Så var det tilbake til Frankrike, vi var jo selvfølgelig ikke ferdig der 😊.

Vi kjørte igjen østover. Denne gangen mot Gorges du Tarn. Her booket vi en campingplass for 2 netter for vi bestemte oss for å prøve kano-padling i elven. 8 km i en 2-seters kano.

Det startet jo fint da - etter 15 m, første «stryk» og vi stod på tvers 😂. Vi kom oss løs, uten å velte helt, selvom Kai måtte uti og dytte oss rundt (godt det var grunt der). Etter det gikk det fint nedover både i rolige og litt mer strømmende steder - en fin og morsom opplevelse 👍.

Det var blitt veldig varmt ( 40 grader den 7.juli) og det ble meldt hetebølger i Frankrike, ja hele mellom- og sør-Europa, så vi vurderte og vende nordover, det var fortsatt flere dagers kjøretur til Norge.

Vi tok en tur helt vest først, til Dune du Pilat , et område med sand-dyner som er flere 10-talls meter høye. Artig, men sanda var varm (barbeint) 😜

Det var blitt for varmt, så vi kjørte nordover. Overnattet 2 ganger i Frankrike før vi kjørte til Luxembourg. Vi vurderte å se byen, men med 34 grader var det altfor varmt med byvandring, så da ble det videre inn i Belgia. Her fant vi en campingplass med en kafé som viste 1/4-finalen mellom Belgia og Spania, men vi antok resultatet, så vi gikk før slutt.

Turen gikk videre nordover og neste overnatting ble i Bremen. Campingplass-manageren her ga Kai ansvaret for kontroll av prosjektor for visning av 1/4-finale Norge - England (vi fikk sef med oss alle Norges kamper - på nettbrett tidligere). Det ble tap her, men gutta gjorde det bra, de 👍😍.